Færøysk er så forbanna feitt

29/01/2011

Jau, då har nyåret kome godt i gang. I Trondheim har det vore litt om og men å koma seg oppover til Dragvoll, men glattisen har ikkje fått taka nuven på meg just endå. Forelesningane har faktisk vore overraskande solide i år. Eg har då også kunna velja litt av kvart. Det nye er at eg tek Lokalhistorie med arkivkunnskap og Arbeid og daglegliv; to fag som utfyller einannan som hand i hanske. Fyrst og fremst er det slektsforskinga som har verka som motivasjon for desse vala. Eg har funne ut at éin ting er det å samla på namn, fødselsår og bilete, ein annan er det å læra om kvardagen til dei menneska som faktisk levde attom tala og namna. Så difor eg tenkte dette kunne vera eit par kjekke fag for ein hottentott som meg. Tipp-tipp-oldefar budde på Ila her i byen frå 1870-1916 og arbeida som tømmermann og snikkar. Korleis var det?

Interessa for dei gamle måla har blussa opp att med nyåret. Jau, no om dagen sat eg og leita etter lesestoff på Google Books. Der fann eg til mi store forundring ikkje berre ei solid færøysk-engelsk ordbok, men også eit par velskrivne historiebøker for det som venteleg må vera den færøyske ungdomsskulen.

Interessa har fått nytt liv i og med oppdaginga av ei samleside på nettet for gode gamle færøyske avisar. Eg og ein kompis måtta flira litt av det som vart omtalt i ei av desse. Dei visste tydeligvis å finna på litt av kvart uti Atlanterhavet. Mellom anna kunna ein på Færøyane 29/7/1892 lesa det fylgjande:

Ein mandarinur í eystasta China hevur bjóða at senða okkum ein dvörg, eina avgamla, rukkuta skrukkuta spákvinna og fleiri lögli fólk, sum har eru líka so tött sum hundaland hjá okkum í eini eplaveltu sum er töað við basarin.

Dei var etter alt å døma heller ikkje uvite om det som gjekk føre seg i gamlelandet. I dei fyrste numra er det flust med skriv om det eine og andre i Noreg:

Sum kunnugt er, strevast Normaðurin við at sleppa sær frá fremmand (danska) málinum, sum i langar tíðir hevur havt vald bæði ovarliga og niðarliga. Málið er nú komið rættuliga væl à leið. Tað hevur fingið sæti i háskúlanum, er góðkennt at nýtast i fólkaskúlunum og í øllum almenningsskúlum er fyrisett í tað minsta at kunna tað. «Det norske samlaget» hevur fingið studdning til at utgeva skúlabøkur uppá Norskt. Nýliga hevur tingið sett málið i hásæti við at geva tí rætt at nýtast sum landsins lógmál í ríkissalinum sum fyri skrivarinum.

Nei, eg får sjå til å lesa vidare. God natt.
Advertisements